MY SONG

Koreograf Tendai Makurumbandi går til de fysiske, åndelige og kulturelle arkivene til det afrikanske folk for å undersøke hvordan kolonisering og modernisering påvirker identitet.

Namibia er en av få stammer i Afrika som beregner fødselsdatoen til et barn ikke fra den dagen barnet blir født eller unnfanget, men fra dagen barnet blir tenkt på i morens ånd.

Når en Himba-kvinne bestemmer seg for å få et barn, går hun og setter seg alene under et tre, hvorpå hun forsøker å høre sangen til barnet som ønsker å bli født. Etter at hun har hørt sangen til dette barnet, lærer hun sangen til mannen som skal bli barnets far.

Når barnet vokser opp, lærer de andre landsbyboerne barnets sang. Den synges ved overgangsritualer som en påminnelse om hvem man er, verdiene man kommer fra, og evnen til å forme sin egen skjebne.

I MY SONG brukte den zimbabwiske koreografen Tendai Makurumbandi sin egen historie og identitet, og Himba-tradisjonen med fødselssanger, for å utforske hvordan kolonialisme begrenser potensialet til å forme sin egen skjebne ved å se bort fra de levende kulturelle arkivene til koloniserte folk.

Som zimbabwisk i Norge stiller Makurumbandi seg kritisk til rasehierarkiet som plassererer minioriteterer i én gruppe. På den ene siden gir gruppen de marginaliserte og deres etterkommere et pusterom og fellesskap; på den andre kan fellesskapet fungere som et våpen mot egen kroppslighet og simpelthen slette ens følelse av identitet og personlighet.

My Song har urpremiere under årets CODA-festival, og går langt i sitt forsøk på å utfordre de politiske og sosiale strukturene som til enhver tid definerer måten vi lever på, med oss selv, og hverandre.

MY SONG har urpremiere under årets CODA-festival, og går langt i sitt forsøk på å utfordre de politiske og sosiale strukturene som til enhver tid definerer måten vi lever på, med oss selv, og hverandre.

Makurumband spør: Er det mulig å se for seg forskjeller mellom mennesker som en verdi, i kunsten, og i samfunnet?