– Vår jobb er å trigge publikum

Som internasjonal festival er det klart at jeg setter ekstra pris på utvekslingen som foregår mellom kulturer. Helt siden jeg begynte som kunstnerisk leder i CODA-festivalen i 2017 etter mange år i Storbritannia, har jeg vært opptatt av å kuratere mangfoldig dansekunst.

Da jeg kom hjem til Oslo foregikk det en hel del diskusjoner omkring den blendahvite, norske dansescenen og mangelen på reelt mangfold. Jeg ønsket å gjøre noe med det.

Jeg har lenge fulgt med på koreografene som har et internasjonalt utgangspunkt; de har gjerne bakgrunn og erfaring fra forskjellige kulturer og har på høyst forskjellige måter tatt med seg disse perspektivene inn i det kunstneriske arbeidet. Under årets festival har vi flere koreografer som kommer fra en ikke-vestlig bakgrunn og som gir perspektiver på dette.

Jeg er nysgjerrig på hvordan den respektive koreografen tilnærmer seg temaer som annerledeshet, utenforskap, følelsen av å være en del av en gruppe eller simpelthen ikke føle tilhørighet til en gruppe. Hvem er det vi ikke ser/hører på scenen? Hvor finner vi tilhørighet?  Og hvordan ser kroppsvariasjon ut i praksis?

Dette er noen av spørsmålene vi utforsker, og går i dybden av, under årets CODA-festival. Det omfattende programmet går over hele 10 dager og involverer 14 forskjellige kunstnere fra inn- og utland, fra store kompanier, til solo-opptredener.

CODA-festivalen har lenge vært kjent for å gjøre dans tilgjengelig for et bredt publikum. Som festivalsjef føler jeg et ansvar for å gi publikum noen veier inn i det mange vil beskrive som et “nisjefelt”.

Claire Cunningham

Hvordan kan vi som festival bidra til å invitere folk inn i nisjen og disse tilsynelatende lukkede rommene? Hva kan vi gjøre for å aktivt åpne dem, samt skape måter å relatere til de forskjellige verkene?

Det er for mange lettere å relatere til en popsang fremfor en eksperimentell samtidskomposisjon. Vi ser etter begge deler, og håper det er både emosjonelle og visuelle triggere i de ulike danseverkene.

– Det er simpelthen vår jobb å trigge publikum.

Personlig liker jeg å se klassikere omgjort, eller en hybrid mellom to perspektiver. I årets program finner vi blant annet krysninger mellom hip-hop og samtidsdans, folkedans og et skeivt perspektiv, modernitet og kolonialisme. Vi blir dratt inn i tenkningen bak verkene; hva slags temaer er det koreografene brenner for, og hvordan relaterer verkene til oss som publikummere?

Kanskje synes du det er spennende å se på 12 dansere som beveger seg ekstremt fort og som høyst sannsynlig vil gi deg et skikkelig adrenalinkick? Eller kanskje vil du engasjere deg i en solo som utforsker machoidentitet i folketradisjonen?

Vi håper at du som publikummer er nysgjerrig på å gå inn i det rommet du ikke helt vet hva rommer på innsiden. Den største gleden med dans og bevegelse er tross at det ikke alltid kan forklares med ord.

I år som ifjor er det selvsagt mer enn forestillinger på programmet; Årets publikum vil komme tett på både kunstnerne og hverandre gjennom flere sosiale møteplasser som klubb på Trekanten, gratis forestillinger utendørs og åpne seminarer på Sentralen.

På samme måte som fjorårets festival, håper vi at årets utgave også vil “røske tak” i publikum.  I 2023 fortsetter CODA å sette kroppsvariasjon på agendaen, jevnlig programmert på de nasjonale scenene.

Kroppsvariasjon er en av de sterkeste verdiene vi har. Som publikummer kan du være sikker på at du får oppleve et mangfold av dansende kropper hvert eneste år i oktober, på Nordens største festival for samtidsdans. Det er en beskjed jeg har lyst til å sende ut.

God fornøyelse!

Hilsen 

Stine Nilsen,

festivaldirektør og kunstnerisk leder