Moon Fever

382 kg månesten var det vitenskapelige utbyttet fra månelandingen den 21. juli 1969, men som politisk prosjekt overgår månelandingen det meste.

I sin tale til kongressen i 1961 erklærte den nybakte presidenten John F. Kennedy at USA skal sende mennesket til månen og trygt tilbake igjen innen tiåret er over. Kennedys vitenskapelige rådgiver Jerome Weisner fortalte: ”Kennedy sa til meg: Det er din feil. Hvis du hadde kommet med et spektakulært vitenskapelig prosjekt her på Jorden, som ville vært mere nyttig – som å avsalte havvann til drikkevann – eller bare et eller annet, som er like så dramatisk og overbevisende som romfart ville vi gjøre det”. I dag, 40 år senere, benytter politikerne metaforen fremdeles heftig. Forventninger skapes, men innfris de?

Månen påvirker livet på jorda, forholdet mellom flo og fjære, skaper tidevannsbølger. Dette forholdet har blitt utdypet i myter og sagn om månen. Såkalte Shapeshifters som tar sin bestialske kraft fra fullmånen, gjennomgår en transformasjon, også kjent som månefeber.

Sommeren 1969 hadde en hel verden månefeber. I Moon Fever undersøkes forholdet mellom bevegelse og massebevegelse. Fra en tanke, eller idé fremsettes til den fysiske bevegelsen. Fra astronautens bevegelser i det tomme rommet til massenes bevegelser i det enorme universet. Reisen ut blir en reise innover i det grensesprengende mennesket: “A small step for man, but a huge leap for mankind”

Månelandingen inneholder en balanse mellom drøm og virkelighet, som gjør den verdifull som metafor. Forestillingen Moon Fever stiller opp myte og vitenskap i en magisk-realistisk sjanger for å utforske metaforen.

Eller for å sitere JFK: ”Vi gjør det ikke fordi det er lett, vi gjør det fordi det er vanskelig.”

Nils Jakob Johannesen har også tidligere gjestet Black Box Teater med forestillingen MOST WANTED som var hans første helaftens koreografi (2006). Han medvirket også i Øyvind Jørgensens forestillinger Peer Gynt nr. 371 (2004), Don Quijote (2005), Docudans (2007) og Cecilie Ores opera Dead Beat Escapement (Den Norske Opera 2008).