– Dansekunst det skal være mulig å ta innover seg

Kjære publikum.

Nordens største festival for samtidsdans er over for denne gang.

Det har vært rene kraftbomber av eksplosiv, følbar, viljesterk dansekunst, brennaktuelle seminarer og workshops, elektriske klubbnetter og lange, gode samtaler fra morgen til kveld.

2023-utgaven av CODA gikk over hele ti dager, og involverte 14 forskjellige kunstnere fra inn – og utland; fra store kompanier til intime solo-opptredener, utendørsforestillinger i det offentlige rom og streetdans på hovedscenen. Det har vært en usedvanlig spennvidde av koreografer, forestillinger og prosjekter, vidt forskjellige i bevegelsesvokabular, uttrykk og stilarter.

TUSEN TAKK TIL alle de inspirerende kunstnerne og deres fantastiske team på og bak scenen, våre hengivne publikummere og delegatgjester, våre lojale samarbeidspartnere og støttespillere, og alle våre energiske frivillige og praksisstudenter.  Sist, men ikke minst, stor takk til et hardt arbeidende CODA-team som gjorde at vi alle fikk oppleve en varm og inkluderende festival!

 

Annerledeshet, utenforskap og samhørighet

Under kurateringen av årets festival, var vi spesielt nysgjerrige på hvordan den respektive koreografen tilnærmer seg temaer som annerledeshet, utenforskap, følelsen av å være en del av en gruppe eller simpelthen ikke å føle tilhørighet til en gruppe.

Da årets festival ble en realitet i oktober, føltes tematikken mer relevant enn noensinne.

– Situasjonen verden står i er noe som påvirker oss alle.  Det er avgjørende å legge til rette for samtaler, bygge felles løsninger, og ikke minst stå i det å være forskjellige sammen, sier festivalsjef Stine Nilsen.

CODA er en katalysator og et samlingspunkt for et mangfold av deltakere og gjester. Kanskje resonnerte årets tematikk, og flere av verkene. Kanskje var det noe du ikke forstod – eller simpelthen mislikte.

For oss er det poenget.

–Vi trenger ikke å være enige med hverandre, men klarer vi å generere nok sjenerøsitet til å kunne være åpne, og vise en grad av interesse overfor hverandre? spør Nilsen.

Nytt for året var den store overvekten av streetdance på programmet, som minnet oss om den sosiale dimensjonen av dans.

– Det fantes en raushet i disse møtene. Streetdance er en maktdemonstrasjon i å skape bånd mellom ulikheter, sier Nilsen.Det slår oss dessuten at en ny generasjon dansere går på kryss og tvers av sjangre, aldre og estetikk. Det later til at dansekunst anno 2023 ikke forholder seg til regler på samme måte som tidligere.

Og nettopp det faktum at flere søker på tvers av koreografiske sjangre gir liv til en dans uten regler, og barrierer.

Som den senegalesiske koreografen Amala Dianor uttrykte det i ettersnakken i Bærum Kulturhus:

– We don’t see traditional dance or hip hop, we just see the dancers as human beings; that is the modern people; they have bits of everything inside of them.

Inntrykk det skal være mulig å ta innover seg

Hva blir det vedvarende minnet etter 2023-utgaven? Ved festivalens slutt har våre fantastiske kunstnerne og koreografer etterlatt en mengde inntrykk, som publikum nå tar med seg videre.

– Som grunnpremiss i CODA ønsker vi å utvide verdensbildet og perspektivet på hva dans er. Vårt ønske er å utvide opplevelsen av dans, og ulike måter å gjøre dans på, sier Nilsen.

Til en viss grad finnes kanskje en oppskrift på dans, men oppskriften er langt fra fastsatt.

Samtidsdans handler mer om å være relevant, og å skape uttrykk det skal være mulig å ta innover seg. 

Det innebærer at vi stadig inkluderer på scenen, i publikum, og i programmeringeringen; å være relevant handler om å inkludere på alle tenkelige måter.

Vi har møtt flere publikummere som har satt fine ord på sine opplevelser under årets festival; én refererte til en tekst som begeistret, en annen elsket NAVY BLUE utelukkende på grunn av den fantastiske musikken som ble komponert til verket.

Fordi publikummeren kunne relatere til musikken, fant vedkommende sin vei inn i det respektive verket.

– CODAs viktigste oppgave er å plukke opp uttrykk i verden, sette det i et mulighetsrom og skape en dramaturgi for enklere å se verkene i sammenheng med hverandre, sier Nilsen, og fortsetter:

– Vi håper selvsagt at sammenhengen vi har skapt, setter i gang noen refleksjoner som både publikum og artister tar med seg videre, i sitt minne.