Lullaby

Da George Bush i 2002 definerte Iran, Irak og Nord-Korea som ondskapens akse ga han ikke mye rom for kompleksitet i kulturen og befolkningen. Kirkelig kulturverksted reagerte og ga ut en plate med flere vuggesanger fra ondskapens akse som umuliggjorde stereotypen. Dette ble starten på Panta Rei Danseteaters reise mot forestillingen Lullaby.

I den kreative prosessen beveget kompaniet seg bort fra fokuset på land og nasjoner og over i hvordan brutalitet og maskulinitet ofte henger sammen, der naken sårbarhet er medvirkende,slik humoren også er noen ganger.

«How I wished during those sleepless hours that I belonged to a different nation, or better still, to none at all. Is constant movement the solution? Between night and day. Is there still a lullaby that can comfort me?

How I wished during those sleepless hours that I woke up from a bad dream. Is constant laughter the solution? Between night and day, is there a moment of relief we still can find comfort in?»