Psykologiske berøringpsunkter

Gårsdagens Oslo-premiere på dansekunster Tendai Makurumbandis ONE SONG var en dypt personlig og modig forestilling om et menneske på jakt etter sin identitet. Musikerne Jo Inge Nes og Jimu Makurumbandi manet frem et suggerende og poetisk lydbilde på scenen, og det slo oss hvor kraftfullt det er å oppleve en danser som jobber så tett på, og i dialog med, sine musikere.

Foto: Lars Opstad

Vi fortsetter med mye spennende på programmet denne tirsdagen!

I dag kan du blant annet få oppleve ungdomsforestillingen LOOKING GLASS på Rommen Scene. Hvordan er det å være ung idag, og hvordan opplever ungdommene speilbildet av seg selv?

I kveld 21:00 blir det elektrisk show med Jonas Øren på Trekanten! Her er noen fun facts om dansekunstneren: Han foretrekker vin med eik fremfor naturvin, hardtrening over meditasjon, og mener tidløshet veier mer enn trender.  Han er ofte personlig, noe han mener flere bør være. Han er direkte, likefrem og har såkalt timing. Han har jobbet som redaktør for et motemagasin, og i dansemiljøet omtales han som en av aller stiligst kledde i hovedstaden. Han ser ut som en stjerne fra topp til tå. Opplev denne en spennende performance som kombinerer det beste av tre verdener!

Visste du forresten at Trekanten tilbyr en oppsiktsvekkende god lunsjbuffet i ukedagene til en skikkelig bra pris? Det hviskes her på huset blant produsentene at dette er noe du bare MÅ få med deg!

Få med deg LOOKING GLASS på Rommen scene, 18:00. Foto: Thor Brødreskift

NYNORSK + HIP HOP = SANT?

Førstkommende torsdag er det urpremiere på Belinda Braza’s HYBRID på Riksscenen. Forestillingen spilles bare én gang, så sikre deg billett før det er for sent!

Tre dager før premiere forteller Belinda Braza og produsent Charlotte Korrell at de føler føler seg fulle av spenning, og forventning.

– Det er klart vi kjenner på en hel del adrenalin nå når vi kommet inn på Riksscenen. Nå skal magien skje, sier Korrell.

– Det er en omfattende tematikk som ligger til grunn for HYBRID. Hva fikk dere på sporet av dette verket?

– Det begynte med min ambivalens til nynorsk, sier Belinda og ler.

– Jeg har hatt en slags naturlig skepsis til nynorsk, selv om jeg har vært tilnyttet et nynorsk teater i mange år nå. Jeg var ett av de barna som kunne velge det bort på skolen, men jeg skjønte ikke hva som var dealen med det liksom, sier hun.

Braza forklarer at hun har fått mer og mer respekt for språket med tiden. Hun opplever en flerstemmighet i nynorsk, som, overraskende nok, kan virke som en langt mer samlende kraft enn bokmål. Braza har også funnet noen likhetstrekk til et annet språk og kultur hun har stor kjærlighet for, nemlig Hip hop.

– Kanskje er det en umulig sammenligning, eller kanskje jeg bare trengte å se det selv, men jeg fant altså noen likheter mellom de to språkene; filosofien, kjærligheten og opphavet til disse språkene gjorde at jeg kjente at… Oi, dette kan være spennende å grave og sette sammen.

Kan to tilsynelatende usannsynlige sammenligninger passe sammen, eller blir det bare off? Kom på forestilling på torsdag for å konkludere selv!

Møt en CODA-publikummer

På CODA er vi opptatt av vårt publikum. Denne tirsdagen har vi derfor dedikert litt spalteplass til en av våre mest trofaste publikummere. Han satt på første rad på NAVY BLUE – og som limt til stolen under ettersnakken.

Erik Årsland jobber som kommunikasjonssjef på Dansens Hus. Han er skikkelig god til å skrive tekster som selger dans. Det er viktig. Men viktigst er at han er en skikkelig CODA støttespiller. Vi liker han fordi han er en ekte livsnyter. Han har kanskje passert 60 år, men ser ikke ut som en dag over 30. Mange av oss tror han holder seg så godt fordi han drikker litt vin i ukedagene. Dessuten er han opptatt av god lunsjkultur. Klesstilen hans har vært nærmest uforandret siden tenårene og musikksmaken heller sterkt mot klassisk. Han er en klassisk kultureliteperson, men har aldri vært kul og trendy, ifølge ham selv.

Foto: Privat

Bli bedre kjent med Årsland i dette intervjuet:

Hvem er du, og hva brakte deg til dansen?

Jeg er en 61 år gammel mann med røtter fra Nærbø på Jæren. Har bodd i Oslo siden 1985, og stort sett jobba med kommunikasjon av teater og scenekunst hele tiden. Un-Magritt Nordset, tidligere leder ved Dansens Hus, var den som konkret brakte meg til dansen, rett og slett ved å tilby meg jobb som kommunikasjonssjef samme sted. Det har jeg vært siden 2011, og blir mer og mer glad i dansekunst for hver dag som går.

Hva er ditt forhold til CODA-festivalen?

Jeg var på åpningsforestillingen med Merce Cunningham i Oslo konserthus i 2002. I tillegg hadde jeg en fantastisk opplevelse noen år etter da jeg og min daværende samboer møtte Lise Nordal helt tilfeldig på Gardermoen. Vi skulle alle til Berlin, og Lise skulle vurdere en forestilling av Sascha Waltz til festivalen. Vi kjente henne (Lise, altså) knapt, allikevel inviterte hun oss generøst med på forestillingen, vi fikk møte Waltz, og hang med kompaniet langt uti de lyse timer. Etter at jeg begynte på DH, har jeg jo hatt et nært forhold til festivalen, og jobbet tett med dem på kommunikasjon. Alltid like hyggelig, særlig å jobbe med Achy. Han er en favoritt!

Hva ser du mest frem mot under årets festival?

 Jeg må nok innrømme at det var Navy Blue av Oona Doherty som vi viste hos oss. Den innfridde!

Hvilke temaer opptar deg om dagen?

Det er bare å se rundt seg hva som skjer i verden, så har man mer enn nok å være opptatt av og ikke minst bekymret over. Jeg trenger ikke gå inn i enkeltsaker – alle deler vel bekymringen vil jeg tro.

Er du romantisk eller rasjonelt anlagt?

Svært rasjonelt anlagt, og svært lite romantisk, dessverre.

Er du optimist eller pessimist?

Optimist – selv om det holder hardt for tida.

Hva er ditt forhold til trender?

Jeg er det minst trendy mennesket som finnes. Klesstilen min har vært nærmest uforandret siden tenårene og musikksmaken min heller sterkt mot klassisk. Jeg er en klassisk kultureliteperson, som aldri har vært kul og trendy…

Hva er ditt mantra i livet?

Ingen mantra, ingen religiøsitet, kun rasjonalitet.

Hva angrer du på at du ikke har gjort i livet?

Mye!

Synes du folk flest er for forsiktige?

Ja, egentlig, men det er jo behagelig at folk ikke er for direkte. Jeg har kanskje vært litt for direkte selv i perioder, men føler at jeg har dempet meg kraftig med årene. Choose your battles, kunne kanskje vært et mantra, ref. spørsmålet over.

Hva er ditt beste råd til en ung generasjon dansekunstnere?

Dans mer!

Hva mener du innebærer å være relevant i dag?

I en fragmentert og svært mangfoldig verden tror jeg ikke det er mulig å gi et enkelt svar på dette. Relevans kan være alt fra ren politisk aktualitet og samfunnsengasjement til dypere, psykologiske berøringspunkt mellom kunst og menneske.