– Samtidsdans har potensiale til å endre måten vi tenker på

– Du kan si noe én gang, det samme en annen gang, men ordene får ulik betydning avhengig av konnotasjonen.

Bysheims nyeste verk leker med likhetene, forskjellene, de parallelle kvalitetene og logikkene som både eksisterer og kolliderer på samme tid.

I ‘If This | Then navigereres publikum gjennom lag av mening og meningsskaping. Koreografen beskriver det som en invitasjon til å bli langt mer bevisst på hvordan språket former, og skaper en bestemt måte å tenke og handle på.

– Verket er en lek med, og utforskning av språk, tekst, lyd, design, bevegelse og stemmemateriale. Vi ønsker å åpne opp for noen fiksjonsrom som virkelig gir mulighet til å transformere språk og betydning, sier Bysheim.

Koreografen har bevisst tatt i bruk et “alternativt scenerom” – et rått, upolert industrilager i urtegata 11, for å snu på publikums forventninger fra start.

–  Jeg har virkelig troen på at vi kan omdefinere hva et rom er ved å befinne oss på et alternativt sted, sier Bysheim, og fortsetter:

– Publikums forventninger til Urtegata er forhåpentligvis ikke de samme som til black box. Det er dessuten første gang det blir arrangert et scenisk verk her. Vi bringer rommet inn i verket og lar det påvirke materialet og forestillingene som kommer ut av det, forklarer Bysheim.

Men hvorfor er koreografen så opptatt av å leke med mening? Bysheim forteller at hun så lenge hun kan huske har vært opptatt av å utforske hierarkiet mellom ord og bevegelse, og forholdet mellom dem.

– Ord er superkonkrete, og tar deg et sted, mens bevegelse og dans består av flere nivåer tolkning. Jeg har ofte stilt spørsmål ved dette forholdet. Både til hva teksten sier og gjør med leseren, men også til friksjonen i bevegelsen – og hvor bevegelsen tar publikum.

Sammen med tre utøvere, Antonia Harke, Emilie Marie Karlsen og Magdalene Solli, og lyddesigner Mike McCormick, har Bysheim tatt på seg en utfordrende oppgave; å spille ut en koreografisk idé i kontinuerlig forandring. Kraftige stemmer sprer seg i rommet, ord fragmenteres og kastes rundt. Danserne forenes i levende tablåer mens de prøver ut, resirkulerer og rekonstruerer tekst, lyd og stemme.

Det er her, i mellomrommene før mening oppstår, at det kunstnerisk verdifulle ligger, mener Bysheim –  i risikoen, leken, forhandlingen, lyttingen og sansingen mellom utøverne. Og ikke minst med publikum i rommet.
– Vi deler ikke de samme opplevelsene og livserfaringene. Vi bærer vår bagasje ulikt.

Med ‘If This | Then’, er Bysheim ute etter å skape situasjoner som åpner sinnene for ulike måter å tenke på. Hvordan vi oppfatter oss selv, hvordan språket strukturerer samfunnet, og dermed også tvinger frem en bestemt mening gjennom valg av ord.

For Bysheim fungerer samtidsdansen som perspektivsendrer. Hun kjenner ikke til noen annen kunstform bedre rustet til å endre og/eller flytte perspektivene på hvordan vi bruker, og arbeider med språk.

– For meg er samtidsdans en døråpner til en annen måte å sanse og virke på i denne verden. Samtidsdans har potensiale til å være meningsfull, tvetydig, rar, absurd, og til å endre måten vi tenker på.