Et historisk danseøyeblikk

Mester-koreograf Amala Dianor og 11 streetdansere gjorde uslettelig inntrykk på publikum i Bærum Kulturhus.

Gårsdagens forestilling i Bærum Kulturhus gjorde uslettelig inntrykk på oss alle.

Den anerkjente senegalsk-franske koreografen Amala Dianor var i Norge for første gang med et helaftens program. Vi var vitne til to soloer skapt over en ti-års periode, samt Level Up, et stykke som involverer 11 unge dansere fra ulike urbane stilarter.

Dianor forteller at han ville «sjekke hvordan det er å være en ung hip hop-danser idag». Hva har de tatt med seg av arven som ble etterlatt av generasjonen før dem, hvordan beveger de seg, hvordan tilegnes kulturen? Dianor reiste rundt i verden, fra London til Kongo, og inviterte hver og en av dem; kom som du er, var dealen – la oss se hva vi kan gjøre sammen, samtidig som dere er tro mot deres individuelle jeg.

Forestillingen har premiere i Cannes i desember, men vårt norske publikum var altså så heldige å få en forsmak i Bærum Kulturhus denne høstkvelden i oktober.

Da vi møtte Dianor under prøvene for to dager siden, hadde danserne enda ikke hørt musikken til verket. Det er faktisk ikke til å tro.  For en maktdemonstrasjon!

Nangaline Gomis (Wo-Man). Foto: Lars Opstad

Dianor grunnla sitt eget kompani 2012, og har hatt en utstrakt karriere som skapende kunstner og koreograf. Hans bevegelsesvokabular kjennetegnes av at han glir mellom ulike stilarter; han fokuserer på det rå og essensielle i bevegelsen, hvor det spektakulære og show-ete er så godt som strippet bort.

Denne dekonstruksjonen tillater danserne å eksperimentere med nye tilnærminger og ideer. Dianor tiltrekkes av dialog og møter mellom kropp og sinn, og har en veldig kollaborativ måte å jobbe med koreografi, som i stor grad fokuserer på danseren, altså personen, og hva vedkommende bringer av individualitet og egenart.

Det er blitt sagt om Dianor at han setter dans i en kontekst som virkelig betyr noe; han skaper en varm og øm link mellom mennesker, og et bånd mellom ulikheter. Og det faktum at han søker på tvers av koreografiske sjangre gir liv til en dans uten regler, og barrierer.

Som Dianor selv uttrykker det:

– We don’t see traditional dance or hip hop, we just see the dancers as human beings; that is modern persons; they have bits of everything inside of them.

Utøvere: Slate Hemedi Dindangila, Romain Franco, Jordan John Hope, Enock Kalubi Kadima, Mwendwa Marchand, Kgotsofalang Joseph Mavundla Mukhopadhyay, Tatiana Gueria Nade, Yanis Ramet, Germain Zambi, Asia Zonta (Level Up)

NEXT spiller igjen kl 19:00 i Bærum Kulturhus; og dette er aller siste sjanse til å oppleve en forestilling som for mange vil stå igjen som et udiskutabelt høydepunkt i lang tid fremover.

Husk også å få med deg aller siste forestilling av SYNCOPATERS i Olafiagangen kl 16:30, etterfulgt av samtale med Bodhisattva Chattopadhyay og Ingri Fiksdal på Interkulturelt Museum i Tøyenbekken 5 etter danseforestillingen. Samtalen starter kl. 18:00.

Husk også kveldens premiere på HYBRID kl 20:00! Dette er den eneste sjansen til å få med seg Belinda Brazas splitter nye verk. Koreografen selv lover en eksplosiv, musikalsk, og visuell totalopplevelse som inviterer publikum rett inn i kjernen av identitetskrigen som preger vår verden.

–  En katalysator for å utfordre uskrevne regler og norme

I et land hvor vi på mange måter er distansert fra kroppen, er hun interessert i hva den direkte og sosiale tilnærmingen fra streetdance kan tilføre vår kultur, og det utvidede dansekunstfeltet.

I morgen ettermiddag, fredag kl 16:00, kan du oppleve JAM på Jernbanetorget. 

Anne Golberg Stavn og åtte andre dansere med tilknytning til klubb-/streetdance jobber med de naturlige strømningene som finnes på stedet – og utfordrer grensene mellom dans som kunstform og sosial dans.

Golberg Stavn vokste opp på Gol i Hallingdal, og hennes første møte med dansen var da en danser fra Oslo kom på besøk til ungdomsskolen, og arrangerte hiphop-kurs.

– Jeg begynte på kulturskolen da jeg var 15 år. Jeg hadde egentlig meldt meg på tidligere, men så turte jeg ikke å begynne siden jeg ikke kjente noen. Da jeg først begynte, ble jeg hekta. Jeg hadde en fantastisk lærer, Marit Lerskallen, som virkelig klarte å skape et rom for danseglede, hun hadde så mye lidenskap og var helt rå. Jeg følte at dansen ble en sone hvor jeg kunne gå all in i noe, være tilstede med kropp og sjel, sier Golberg Stavn.

JAM ønsker å definere streetdans som kunstform, uten å anvende regelbundne metoder og teknikker fra dansesjangre som er skapt for scenen. Golberg Stavn er opptatt av hiphop – og klubbdansens røtter, historie og aktivisme, og ønsker å ta vare på, og videreformidle denne kulturen i Norge og Europa for øvrig.

– Vi ønsker å vise hvilken funksjon verdiene fra denne kulturen har i vår kultur og vårt samfunn, og hvordan de er en katalysator for å utfordre uskrevne regler og normer, avslutter Golberg Stavn.